Jeg har alltid vært tiltrukket av det kreative og av det å skape noe eget. Jeg elsker å bli oppslukt av et spennende prosjekt.

Men det var først da det digitale kameraet hadde blitt vanlig i befolkningen at interessen for fotografi ble vekket.

Gjennom hele fotoprosessen jobber jeg veldig intuitivt, og visualisering blir aktivt brukt. En fotoseanse kan være både spontan, og planlagt. Men de beste resultatene får jeg når jeg roer ned og kobler av tanker og omgivelser, og bare er i ett med oppgaven.

Jeg prøver å lage dempede og poetiske fotografier, samtidig som jeg vil vise sårbarhet på en ærlig måte. Etter hvert har en del av bildene mine fått mer kontrast og blitt mørkere og mer rå. Men fortsatt er det dempede uttrykket viktig.

Mitt først prosjekt var personlig, men følelsene jeg avbildet er universelle.

Med kameraet bearbeidet jeg følelser, og dokumenterte prosessen med å finne meg ett nytt, stabilt fotfeste etter å ha blitt rammet av kronisk sykdom. For å få fram det uttrykket jeg ønsket, brukte jeg meg selv mye i bildet.

Nå er jeg i gang med ett helt nytt, spennende prosjekt. Mer informasjon om dette vil komme etter hvert.