Jeg har alltid vært tiltrukket av det kreative og av det å skape noe eget. Jeg elsker å bli oppslukt av et spennende prosjekt.

Men det var først for noen få år siden at jeg ble kjent med det digitale kameraet. Og det var da interessen for fotografi ble vekket.

Gjennom hele fotoprosessen jobber jeg veldig intuitivt, og visualisering blir aktivt brukt. En fotoseanse kan være både spontan, og planlagt. Men de beste resultatene får jeg når jeg roer ned og kobler av tanker og omgivelser, og bare er i ett med oppgaven.

Jeg prøver å lage dempede og poetiske fotografier, samtidig som jeg vil vise sårbarhet på en ærlig måte. Etter hvert har bildene fått mer kontrast og blitt mørkere og mer rå. Men fortsatt er det dempede uttrykket viktig.

Mitt nåværende prosjekt er personlig, men følelsene jeg avbilder er universelle.

Med kameraet bearbeider jeg følelser, og dokumenterer prosessen med å finne meg ett nytt, stabilt fotfeste etter å ha blitt rammet av kronisk sykdom. For å få fram det uttrykket jeg ønsker, bruker jeg mye meg selv i bildet.